Når barnet ikke vil på skolen
At barnet ikke orker skolen, er ikke trass — det er et signal som skal tas på alvor. Samtidig skal du slippe å frykte bekymringsmeldinger fordi du beskytter barnet ditt. Slik gjør du det ryddig.
Skolevegring er en vanlig og naturlig konsekvens av mobbing. I Norge har vi undervisningsplikt, ikke skoleplikt. Hvis barnet holdes hjemme uten å få oppfylt sin undervisningsplikt, kan det bli brukt mot familien, for eksempel ved at skolen sender bekymringsmelding til Barnevernet.
Skal man da alltid tvinge barnet på skolen? Svaret er nei. Barn som utsettes for mobbing kan være i alvorlig helsefare og barnets opplevelse må tas på alvor. Barnet kan få undervisning uten å være på skolen, deretter må man jobbe for en god og rask tilbakeføring til en skole.
Få sykemelding
Hvis barnet holdes hjemme og ikke får undervisning, anbefaler vi å kontakte fastlegen for å få en “sykemelding” som dokumenterer at barnet er hjemme på grunn av helsefarlig skolemiljø. Det kan være vold, trusler, ensomhet eller andre problemer med klassemiljøet.
Å involvere fastlegen er generelt positivt når barn utsettes for mobbing, vi kjenner til mange saker hvor legen har blitt en god medspiller for å trygge barnet.
Samarbeid med skolen om undervisning og tilbakeføring
Når det er klart at barnet ikke vil - eller bør - på skolen er det viktig å kommunisere med skolen for å få hjemmeundervisning. Lærere kan komme hjem til barnet.
Få deretter til et samarbeid for en gradvis tilbakeføring til klassesituasjonen.
Tilbakeføring forutsetter selvsagt at skolen har løst miljøproblemene som forårsaket skolevegringen.
Tiltak ved mildere skolevegring
Ved mildere skolevegring kan man vurdere disse rådene:
-
Løs krenkelsene barnet har vært utsatt for. Hvis det for eksempel er mobbing på skolebussen, kan man organisere vakthold, ulike reisetider, voksenfølge, at man henter barnet selv og/eller separat skyss. Ved vold og trusler kan skolen sette eget personell til å følge utagerende elever og derigjennom skjerme barnet. Man kan kreve å få elever som mobber flyttet. Dette er kun eksempler, det er skolen som har ansvaret for å finne egende virkemidler for å trygge barnet.
-
Som foresatt kan du være med på skolen i en begrenset periode for å trygge barnet. Avtal dette med skolen. Hvis du ser krenkende atferd, varsler du de skoleansatte slik at de kan gripe inn.
-
En voksen, som foreldre eller besteforeldre, kan være sikkerhetsventil ved at de er tilgjengelig og kan hente barnet på kort varsel. Avtal med barnet at han eller hun kan ringe når som helst, for hvilken som helst grunn og vil bli hentet umiddelbart.
-
La barnet ta med sin mobiltelefon til skolen.
-
Send melding til skolen om at barnet tar med sin mobiltelefon og skal ha den tilgjengelig for å kunne ringe etter hjelp. Forklar mobbesituasjonen og skolevegringen, og hvordan telefonen skal være et sikkerhetsnett slik at barnet raskt kan komme seg ut av en situasjon som oppleves truende. Målet er å trygge barnet, og at barnet kommer tilbake til skolen for å få oppfylt sin undervisningsplikt.
-
Be om at skolen ikke tar fra barnet telefonen hvis det skulle være problemer med bruken, men at de tar opp eventuelle problemer med de foresatte.
-
Avtal mobilbruken med barnet. Telefonen kan settes til stille i timene slik at den ikke forstyrrer undervisningen. Hvis andre barn ikke kan bruke deres mobiltelefoner på skolen, er det viktig at barnet ikke benytter telefonen til noe som ikke er tillatt for andre. Telefonen er med for å kunne få rask hjelp.
-
Hvis barnet ringer uten at det er en situasjon voksne anser som kritisk, kan det være lurt å ikke kritisere barnet. Frykten kan ofte sitte igjen etter at krenkelser har avtatt eller stoppet. Når barnet kjenner at hjelpen bare er et tastetrykk unna, kan hun eller han få nødvendig trygghet til å gjenoppta sin skolegang.