Rapporter mobbingen til skolen og krev tiltak

Å varsle skriftlig kan kjennes som å «lage sak» av noe du helst skulle løst med en samtale. Men et skriftlig varsel er ikke en krigserklæring — det er den handlingen som utløser skolens lovfestede plikter, og det beskytter barnet ditt hvis saken drar ut.

Når familien oppdager at barnet mobbes, er det viktig å sende en skriftlig henvendelse til skolen, gjerne med epost, med krav om tiltak for å få stoppet mobbingen. Hold eposten i en høflig tone, med et tydelig budskap og fokus på løsning. Meldingen bør inneholde en beskrivelse av hva som har skjedd. Dokumentér gjerne mobbingen hvis det er mulig, og be gjerne om et møte med skolen for å gå igjennom tiltakene.

Skolen har det juridiske ansvaret for elevens skolemiljø, og aktivitetsplikten er lovfestet i opplæringsloven § 12-4. Det tidligere lovverket hadde i tillegg en egen straffeparagraf, der rektor risikerte fengsel i inntil 3 måneder hvis plikten ble brutt. Paragrafen ble sjelden benyttet i praksis, men den ble videreført da loven ble revidert i 2017 — på tross av at skoleansattes fagforeninger ønsket å svekke den vesentlig. Om den også er videreført i den nye opplæringsloven, er ikke verifisert per juli 2026 — punktet er til juridisk avklaring i FOMIS.

Etter at skolen har blitt varslet om mobbingen, skal det iverksettes tiltak innen en uke. Hvis det ikke er iverksatt tiltak innen en uke, har dere klagerett til Statsforvalteren.

Gjør gjerne skolen oppmerksom på at dere er kjent med barnets rett til et trygt og godt skolemiljø (opplæringsloven § 12-2) og at dere kjenner at saken kan meldes til Statsforvalteren en uke etter at skolen er varslet (opplæringsloven § 12-6).

Oppdatering (2026): Udirs rundskriv presiserer at fristen regnes fra saken er tatt opp med rektor — sørg derfor for at det skriftlige varselet går til rektor, ikke bare kontaktlærer. Én uke tilsvarer fem arbeidsdager. Ved alvorlige voldshendelser eller seksuelle krenkelser kan saken meldes til Statsforvalteren med én gang, uten å vente. (Kilde: Udirs rundskriv om skolemiljø, pkt. 7.)

Hvis skolen mener saken er kompleks og at de derfor trenger lengre tid på å iverksette egnede tiltak, kan dere be om midlertidige tiltak, slik at barnet får det trygt mens de jobber videre med saken.

Hva hvis skolen ikke vet hvilke tiltak de bør iverksette?

Noen skoler gir inntrykk av at de ikke vet hvordan saken bør løses, og kan også be familien om å foreslå tiltak som skal iverksettes. Hvis familien har ønsker kan de komme med forslag, men skolen skal være den profesjonelle part og skal ha kompetanse til å stoppe mobbing. Hvis de mangler kompetanse kan de søke veiledning blant annet fra Statsforvalteren og Utdanningsdirektoratet.

Hvilke tiltak kan dere kreve?

Familien kan komme med forslag til tiltak, men kan ikke kreve at deres forslag blir fulgt.

Hva kan dere kreve ovenfor andre barn?

Noen foresatte har stor omsorg for alle barna i elevgruppen, også barna som utfører krenkelser. De kan ha forslag til hjelp og tiltak ovenfor andre barn og familier.

Noen foresatte er provosert over det man opplever som manglende reaksjoner ovenfor barn som krenker og krever konkrete tiltak fra skolen.

Man kan komme med forslag og ønsker til skolen, men det er ikke en rett at skolen følger ønskene. Man kan heller ikke kreve informasjon om andre barn og familier, fordi skolen har taushetsplikt. Det man kan kreve med loven i hånd, er et trygt og godt skolemiljø for sitt eget barn.

Ved sterk bekymring for andres barns velferd, kan man vurdere om man bør sende en bekymringsmelding. Under visse forhold har man varslingsplikt, undersøk dette nærmere hvis det er aktuelt.

Hold fokus på eget barn

Vårt generelle råd er å holde fokuset på eget barn, for så raskt som mulig hjelpe barnet ut av mobbesituasjonen.

Les: Møte med skolen